Analyse av anvendelsen av stålstruktur i arkitektur

Giant stålkonstruksjon er et nytt system av høyhus eller superhøyhus, som er produsert for å møte spesielle eller omfattende funksjoner. Den har god arkitektonisk tilpasningsevne og potensiell høyeffektiv strukturell ytelse, og er en meget utviklet struktur.

Stålkonstruksjoner med stor spennvidde brukes mest i multifunksjonelle stadioner, konferanse- og utstillingssentre, utstillingshaller, ventehaller, flyhangarer osv. Den tidligste flate rutenettstrukturen med størst spenn var University of California Gymnasium i Los Angeles på 1960-tallet . Det største dobbeltlags retikulerte skallet er Houston Cosmic Dome og New Orleans Super Dome bygget i USA på 1970-tallet. På 1990-tallet ble et enkeltlags retikulert skall med det største spennet i verden bygget i Nagoya, Japan. Bygningens diameter er 229,6 meter, og den strukturelle diameteren er 187,2 meter. Tre retningsgitter brukes. Nodene er stive noder som tåler aksialkraft og bøyemoment. Den største innendørsstadion i verden er Atlanta Stadium, hovedstadion for de olympiske leker i 1996 i USA × 235m), som tar i bruk tensegrity-systemets tak, hovedsakelig sammensatt av kabler, stenger og membraner. Det er en ny type romstruktur med størst utviklingspotensial i dag. Fukuoka Stadium, som ble bygget i Japan i 1993 med en diameter på 222 meter, er det største åpne og tette stålkonstruksjonstaket i dag, mens Toronto Sky Dome (203 meter i diameter) bygget i 1989 i Canada har blitt redusert til verdens nest største åpne og lukkede struktur. Takkonstruksjonen på mer enn 300 meter er satt sammen av stålplater og seksjonsstål, noe som ikke er det optimale opplegget. De siste årene er den mer vellykkede forskningen hybrid (hybrid) strukturen, det vil si blandet bruk av stolper, kabler og membraner.

Det mest typiske eksemplet er Millennium Dome ved århundreskiftet. Paviljongen ligger i Greenwich på sørbredden av Themsen i London, og er det største taket i verden i dag. Kuppelen ser ut som en UFO, med en diameter på 320 meter. Fra et teoretisk synspunkt er det mulig å realisere en struktur med større spenn, og om den lar seg realisere i virkeligheten gjenstår å studere i dybden. Når det gjelder bruer er det imidlertid realisert et spenn på ca 1000 meter. Den største skråstagsbroen i verden er Dodoro-broen (890 meter lang) i Japan, og den største hengebroen er Mingshi-broen (1991 meter lang) i Japan. Den lengste spennbroen for både motorvei og jernbane er Tsing Ma Bridge (1377m lang) i Hong Kong. Verdens første hyperbolske paraboloide hengetak er den berømte amerikanske Raleigh Arena.

I tillegg kan tidligere olympiske leker og utstillinger vise utviklingsnivået til stålkonstruksjoner. For eksempel, i 1972, München, Tyskland (et kabelnettbygningskompleks som dekker 74800 kvadratmeter stadion), i 1976, Montreal, Canada, i 1980, Moskva, i 1984, Los Angeles, USA, i 1988, Seoul, Sør-Korea (både gymnastikkhallen med en diameter på 120 meter og gjerdehallen på 93 meter er kabelkupler), i 1992, San Giodi Stadium i Barcelona, ​​Spania (128 meter), og i 1996, Georgia-domen i Atlanta, USA ( 186 meter) × 235m taukuppel), hovedstadion i Sydney, Australia i 2000.